Siden Joseph Black, en skotsk kjemiker og lege først identifiserte karbondioksid på 1750-tallet, har forskere sett etter en måte å måle denne vanlige gassen.Et av de tidligste CO2-måleapparatene var et kvikksølvmanometer.Manometre bruker et U-formet glassrør fylt med kvikksølv for å måle gasstrykket.Hvis temperatur, trykk og volum av en tørr gassprøve som inneholder CO2-molekyler er kjent, kan mol CO2 beregnes ved å bruke den ideelle gassloven (PV=nRT).

Mens kvikksølvmanometre kan være svært nøyaktige, kan prosedyren for å måle CO2-nivåer i luftprøver ta timer.Derfor brukte Charles Keeling en tidlig infrarød (IR) gassanalysator kalibrert mot manometeret hans, da Charles Keeling ble bedt av US Weather Bureau om å begynne å ta timelige atmosfæriske CO2-målinger ved Mauna Loa-vulkanen på Hawaii.

Den originale Applied Physics Corp. Infrared Gas Analyzer opererte på Mauna Loa fra 1958 til 2006.Som alle IR-gasssensorer brukte analysatoren på Mauna Loa det samme grunnleggende prinsippet for måling av CO2.Den har en infrarød lysstrålingskilde i den ene enden av et gassprøverør og en IR-detektor i den andre.

Båndet av infrarød stråling er svært nær absorpsjonsbåndet til CO2.Som et resultat er mengden lysstråling som absorberes av CO2-molekylene proporsjonal med mengden karbondioksid i gassprøven.Men siden lave nivåer av CO2 ikke absorberer mye lys, trengs et langt rør før effekten kan måles.Mens den originale IR-gassanalysatoren var nøyaktig, var den klumpete.Prøverøret alene var 40 cm (16 tommer) langt.Utfordringen er å finne den rette balansen.Ingeniører bruker en lengre optisk vei for å måle lavere nivåer av CO2 mer nøyaktig - noe som betyr et større gassprøvekammer.På den annen side, i miljøer med omgivelsesluft - som skoler, kontorer og hjem - er etterspørselen etter stadig mindre sensorer for å passe pent inn i kompakte enheter.

1. Delrapport 3 i FNs klimapanel sin sjette hovedrapport presenterer ulike utslippsbaner som kan lede til alt fra under 1,5 til over 4 grader oppvarming, men beskriver i liten grad hvor sannsynlige de er. Baner som er konsistente med landenes forpliktelser under Parisavtalen og hvor innsatsen øker betraktelig etter 2030, viser at vi kan begrense oppvarmingen til 1,6 grader i 2100.