endetid

english

Kristen web-TV

Bibelske profetier i 2025

Templet i Jerusalem skal bygges mens kontrollen av jordas befolkning øker. På samme tid vil grådighet bli vanlig. folk vil tjene mer, utnytte naturen. Dette er beskrevet i John. åpenbaring kap.18 og ender med at verdenshandelen knuses i Babylon

en krig i området rundt eufrat

Det er området rundt elvene Eufrat og Tigris som Johannes ser i sitt syn på Patmos. I kapittel 9 i Johannes Åpenbaring ser han noe som ligner gresshopper med støyende vinger. Dette er jetfly. Johannes beskriver det han så med noe han kjente fra sin egen samtid. Videre ser han tanks som han kaller hester med haler.

Angrep fra Eufrat

Knapp 2

vil iran sende atombomber mot israel?

Putin vil utruste Iran med atomvåpen. Ser vi en oppfyllelse av profeten Esekiel kap.38 og kap.39? Særlig vil Jordan havne i problemer: kap.39,11: Den dagen gir jeg Gog et gravsted i Israel, i Abarim-dalen, «de veifarendes dal», øst for sjøen. Dalen skal stenge veien for de veifarende. Der skal de gravlegge Gog og hele hans flokk, og dalen skal kalles Gog-flokkens dal. 12 Israelittene skal holde på med å gravlegge dem i sju måneder, for å gjøre landet rent. 13 Hele folket i landet skal gravlegge dem og få ære av det den dagen jeg viser min herlighet, sier Herren Gud.

Hvor er Abarim-dalen?

jesus talte inn i vår tid

JESUS TALER OM DE TIDER SOM SKAL KOMME (21,5–38)
Tempelet skal ødelegges
5     Det var noen som snakket om tempelet, hvor fint det var utsmykket med vakre steiner og tempelgaver. Da sa Jesus:  6 «Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.»
Trengselstiden begynner
7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?»  8 Han svarte:
        «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men følg dem ikke.  9 Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje, men enden kommer ikke med en gang.» 10 Og han fortsatte: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. 11 Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.
    12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel, og for mitt navns skyld skal dere føres fram for konger og landshøvdinger. 13 Da skal dere få vitne. 14 Men legg dere på sinne at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. 15 For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. 16 Men selv foreldre og søsken, slektninger og venner skal forråde dere og sende noen av dere i døden. 17 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. 18 Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste. 19 Hold ut, så skal dere vinne livet!
Jerusalem skal bli ødelagt
20 Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde. 21 Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. 22 For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. 23 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket. 24 De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.
Når Menneskesønnen kommer
25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»
Lær av fikentreet
29 Han fortalte dem en lignelse:
        «Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Våk og be
34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
    37 Om dagen var Jesus i tempelet og underviste, men om kvelden gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget, og ble der natten over. 38

Jesus talte om fikentreet som er et bilde på Israel

klimasiden BKI

climate change bki

en fullkommen skapelse

(Artikkelen er oversatt og delt under en creative common Liscence)

En bibelsk skapelsesteologi hjelper oss å se mønstrene for skapelse, fall, forløsning og ny skapelse som gjentas gjennom hele skapelseshistorien;
Selv om syndens kaos fører til dom, vil Gud til slutt forløse og fornye sin skapelse.

SAMMENDRAG
For å sette opp en bibelsk skapelsesteologi, må vi begynne med Guds styre og hensikt med hans skapelse. Selv om synd bringer kaos inn i skapelsesordenen som til slutt fører til dom, er Gud forpliktet til å forløse sin skapelse. Gjennom historien om forløsning ser vi en serie av «nyskapelse»-hendelser etter dommene fra flommen, Babelstårnet, utvandringen og eksilet. I oppdraget til Noah, pakten med Abraham, den mosaiske lov og løftene om den nye pakt, begynner Gud sitt skaperverk på nytt.

Men bortsett fra den nye pakt, blir alle disse nye skapelsesbegivenhetene etterfulgt av et nytt «fall». I den nye pakt begynner den avgjørende nye skapelsen med Jesu person og verk. Selv om det ennå ikke er fullført, vil Gud selv ved tidens ende gjøre alle ting nye og komme igjen for å bo blant sitt folk i den nye skapelsen.

Begynnelsen

Det er viktig å begynne en bibelsk skapelsesteologi med Guds opprinnelige hensikt i sitt skapende arbeid. I 1. Mosebok ser vi Gud danne og fylle skaperverket, og på slutten av sitt arbeid uttaler han at denne ordnede skapelsen er «veldig god». Denne svært gode skapelsen er stedet som Gud alltid har tenkt den skulle være.

I motsetning til noens syn på den skapte orden, er skapelsen i seg selv god og bør betraktes som sådan. Til tross for dommene som synden har ført over Guds skaperverk, er Gud forpliktet til å gjøre det nytt og forløse et folk som vil leve i det for alltid. Dessuten, mens kristne kan være uenige om noen av detaljene og tidspunktet for skapelsesuken, kan alle være enige om at den bibelske beretningen om skapelsesuken i 1. Mosebok 1 tydelig lærer at Gud skapte alle ting og ordner alle ting. Som et resultat av dette er han suveren over sin skapelse. Det vil si at han har ansvaret for sitt gode skaperverk.

Likevel er det klart for oss at noe skjedde som ødelegger denne gode skapelsen. I 1. Mosebok 3 oppdager vi at synden har kommet inn i verden gjennom Adam og Evas opprør. De ble betrodd som forvaltere av Guds gode skaperverk, men i stedet vendte de seg bort fra ham og forsøkte å etablere seg som de sanne hrskerne (1. Mos. 3:6-7). Ved siden av konsekvensene av synd som mennesker personlig opplever, har synd kosmiske effekter. I 1. Mosebok 3 lærer vi at selve skapelsen er forvandlet av synd. Selve jorden er forbannet (1. Mos. 3:17). Mennesker har ikke lenger et harmonisk og fredelig forhold til skaperverket. I stedet må vi kjempe med naturen for å dyrke den.

Gud forlot imidlertid ikke mennesker uten håp om forløsning, og skapelsen deler selv det håpet. Romerne forteller oss at skapelsen selv "venter i ivrig forventning" på at Gud skal forløse sitt folk, for når vi blir forløst, vil det også bli det (Rom. 8:19). Men akkurat nå venter vi på at håpet skal bli oppfylt. Mens vi venter, har Gud gitt oss en forsmak på den nye skapningen som kommer. Han har avslørt planen sin for å forløse verden gjennom en serie med «nye skapninger», og disse nyskapende begivenhetene forbereder oss på den ultimate nye skapningen som ennå kommer.

Flommen

Adam og Eva ventet på at Gud skulle handle for å fornye sin skapelse, men i generasjonene som fulgte, fortsatte menneskeslektens synd å øke. I stedet for fornyelse beveget skapelsen seg mot større kaos da mennesker løp hodestups inn i større synd (1. Mos. 6:1). Som et resultat så Gud på kaoset som synden hadde ført til skaperverket hans og dømte det til dom. Gjennom flommens vann dømte han de opprørske menneskene og til og med selve den falne skapningen. Men selv i kaoset under den dommen, forble Gud forpliktet til sin skapelse. Nesten hele menneskeheten hadde vendt seg mot ham, men én mann var rettferdig i Guds øyne. Gud reddet den mannen, Noah, sammen med familien hans gjennom vannflommen. Fra disse åtte menneskene begynte Guds skapelse på nytt, og han uttalte den samme velsignelsen over Noah som han gjorde over Adam og Eva (1. Mos. 9:7). Likevel vendte Noah og sønnene seg bort fra Gud, i likhet med Adam og Eva.

Igjen ble Guds skapelsesverk snart fulgt av syndens kaos, og menneskehetens opprør fortsatte med uforminsket styrke helt til Babelstårnet.

Abraham

I Babel forsøkte mennesker igjen å etablere sin egen autoritet og makt. De ønsket å «skape et navn» for seg selv (1 Mos 11:4). Igjen kom Gud ned for å dømme sitt folk, denne gangen ved å forvirre språket deres slik at de ikke lenger kunne kommunisere tydelig med hverandre. Midt i dette kaoset, valgte Gud igjen et enkelt menneske gjennom hvem han ville fortsette sin forpliktelse til skapelsen. Pakten med Abraham er en type ny skapelse der Gud begynte på nytt og kalte sitt folk

Til Klimakonferansn

BKI klimaside

etter vannflommen

Exodus

Etter dommene over vannflommen og Babelstårnet, forble Gud forpliktet til sitt folk og sitt skaperverk. Som vi har sett, etter disse dommene, er det en slags ny skapelse; dette er imidlertid mer tydelig i utvandringen fra Egypt. Mens Gud arbeidet for å bringe hebreerne, Abrahams etterkommere, ut av slaveriet, ser vi en dom over Egypt som bringer kaos til den nasjonen mens redningen av hebreerne gjenspeiler Guds verk i selve skapelsen. Gjennom plagene han brakte til Egypt, brakte Gud dom i form av kaos. I stedet for at vann blir sendt i riktig rekkefølge, blir vann til blod (2 Mos. 7:17–18). I stedet for at dyrene kommer til liv, har du dyr som dør (2. Mos. 9:1–4). I stedet for at lys dukker opp, innhyller den niende plagen landet i mørke (2. Mos. 10:21–22). Og så, ved krysset av Rødehavet, deles vannet slik at tørt land kommer til syne (2. Mos. 14:21) etter at en vind (Ånd) fra Gud blåste over havet (2. Mos. 15:12).

Det nye skapelsesspråket fortsetter etter at Israel dukket opp fra Rødehavet. Tabernaklet som Gud befalte sitt folk å bygge minner oss litt om Edens hage. Da det var ferdig, ble alt gjort slik Herren hadde befalt – akkurat som den første skapningen var akkurat som Gud hadde tenkt at den skulle være. Noen forskere hevder til og med at de syv talene i 2. Mosebok 25-31 peker oss tilbake til de syv skapelsesdagene! Enten det er sant eller ikke, er bildespråket ganske klart – da Gud kalte sitt folk ut av Egypt, viste han oss tilbake til den nye skapningen, og minnet oss om at han bringer orden ut av kaoset for å frelse sitt folk.1 Skapelsesmønsteret etterfulgt av et fall fortsetter imidlertid i Israels historie.

Kort tid etter at de kom opp fra Rødehavet, kom Israel til Sinai-fjellet. Mens Moses møtte Gud og mottok loven på fjellet, begynte Israel igjen å tvile på Guds omsorg for dem, og ønsket å skape en gud som de kunne se og forvalte selv. Nok en gang klarte ikke Guds «nye skapende» folk å stole på hans omsorg for dem, og resultatet ble dom og kaos; skapelsesmønsteret etterfulgt av høst fortsetter. Dette mønsteret fortsetter gjennom hele Israels historie. Gud førte dem nådig inn i landet han hadde lovet (en annen slags ny skapelse), men de fortsatte å vende seg bort fra ham. Mens det var perioder med mer eller mindre trofasthet, var den generelle banen i nasjonens historie borte fra Herren og mot avgudsdyrkelse. Og dette mønsteret førte til slutt til dommen over eksilet.

Eksil og retur

Hvis utvandringen og bosettingen i det lovede land er det klareste bildet av ny skapelse, så er eksildommen kanskje det klareste bildet av syndefallet og dets påfølgende kaos. I århundrer advarte profetene i Israel Guds folk om å vende seg bort fra deres avgudsdyrkelse, ellers ville Herren sende fremmede inntrengere for å erobre landet og ta folket til fange. Faktisk, før de i det hele tatt kom inn i landet, advarte Moses selv om eksil for pågående utroskap (5. Mos. 28–30). Profetene bruker noen ganger språk som ser ut til å snu den opprinnelige skapelsen når de forutser dommen over eksilet. For eksempel, når han ser for seg landet etter landflyktigheten, gjentar Jeremia 1. Mosebok 1:2 før Gud beordret skapelsen: «Jeg så på landet, og se, det var uformelt og tomt; og til himmelen, og de hadde ikke noe lys» (Jer. 4:23). Likevel peker løftet om gjenoppretting og retur fra eksil frem til en ny skapelse. Når Jesaja så frem til tilbakekomsten fra eksil og gjenopprettelsen av Guds folk, brukte han ofte skaperspråk (Jes. 40:28; 42:5; 43:15; 45:18; 57:19; 65:17; 66: 18).

Faktisk er tilbakekomsten fra eksil intet mindre enn en ny himmel og en ny jord (Jes 65:17).

Min kommentar: Mange velger også å se på eksilet som en konsekvens av at jødefolket ikke var nøye med Sabbatsåret og Shmitaen. Hvert 7.år skulle jorda ligge brakk og ikke dyrkes. Jødene var ikke nøye med dette og ble derfor forvist til Babylon i 70 år (ett år for hvert år de hadde droppet Sabbatsåret.)

I dag knytter mange dette til overforbruket av jordas ressurser som har skapt klimakrisen.

Den nye skapelsen

Mens Guds folk ventet på at Gud skulle handle og bestemt avslutte eksilet, ventet de i virkeligheten på den nye skapningen, da Gud ville gjøre alle ting nye. Men når vi kommer til Det nye testamente, skjer det noe overraskende. Det nye skaperverket kommer i Jesu person og verk, men kaoset fra den falne skapelsen er fortsatt til stede hos oss. Som med mange andre deler av Guds frelsesplan, er den nye skapningen både allerede og ikke ennå. Den største dommen for synd ble funnet ved korset. Der ble Guds folks synd lagt på Messias, Jesus, som led i deres sted (Jes 53:6). Likevel begynte det avgjørende arbeidet med ny skapelse med Jesu oppstandelse. Han er den førstefødte fra de døde, begynnelsen på Guds siste nye skaperverk (Kol 1:18). Selv om han er den førstefødte fra de døde, kan alle som er forent med ham se frem til å ta del i hans skaperverk i den nye skapningen (1. Kor. 15:20–23). Den nye skapningen er en måte å snakke om Guds nye verk i forløsningen. Men med Kristi komme er det ikke bare et skritt mot den lovede nye skapningen. Den nye skapelsen er på en måte allerede til stede.

den nye skapelsen

Mens Guds folk ventet på at Gud skulle handle og bestemt avslutte eksilet, ventet de i virkeligheten på den nye skapningen, da Gud ville gjøre alle ting nye. Men når vi kommer til Det nye testamente, skjer det noe overraskende. Det nye skaperverket kommer i Jesu person og verk, men kaoset fra den falne skapelsen er fortsatt til stede hos oss. Som med mange andre deler av Guds frelsesplan, er den nye skapningen både allerede og ikke ennå. Den største dommen for synd ble funnet ved korset. Der ble Guds folks synd lagt på Messias, Jesus, som led i deres sted (Jes 53:6). Likevel begynte det avgjørende arbeidet med ny skapelse med Jesu oppstandelse. Han er den førstefødte fra de døde, begynnelsen på Guds siste nye skaperverk (Kol 1:18). Selv om han er den førstefødte fra de døde, kan alle som er forent med ham se frem til å ta del i hans skaperverk i den nye skapningen (1. Kor. 15:20–23).

Den nye skapningen er en måte å snakke om Guds nye verk i forløsningen. Men med Kristi komme er det ikke bare et skritt mot den lovede nye skapningen. Den nye skapelsen er på en måte allerede til stede. Dette er grunnen til at Paulus kunne skrive: "Derfor, hvis noen er i Kristus, har den nye skapningen kommet: Det gamle er borte, det nye er her!" (2. Kor. 5:17). Kristi verk er begynnelsen på denne nye skapningen. Gjennom sin død, begravelse, oppstandelse, himmelfart og nåværende regjeringstid, har Kristus brakt den lenge lovede nye skapningen til eksistens. Vi lever virkelig i den nye skapningens tidsalder. Men når vi ser rundt på verden slik vi opplever den nå, føles det ikke som om vi lever i den nye skapningen.

Som vi bemerket ovenfor, lærer Skriften oss også om skapelsens pågående lengsel etter å bli satt fri fra dens fordervelse. Vi ser frem til dagen da «skapningen selv skal bli frigjort fra sin trelldom til forfallet» (Rom. 8:21). Den nye skapelsen har kommet, men selve skapelsen fortsetter å vente med ivrig lengsel. Å leve i denne tidenes overlapping bør påvirke måten vi ser skaperverket på både nå og i fremtiden. Nå kan vi huske at Gud har holdt seg forpliktet til sin skapelse gjennom mange dommer, både av enkeltpersoner og hele nasjoner (og, i flommen, hele verden). Vi bør huske at den skapte verden ikke er en ettertanke. Gud er forpliktet til å fjerne dens «trengsel til forfallet».

Følgelig burde vi ta vare på Guds gode verden og søke å forvalte den godt, akkurat slik han befalte Adam og Eva for så mange år siden. Gud har ikke bare til hensikt å forløse kroppsløse mennesker, men også verden selv. Imidlertid bør vi vokte oss mot en økologisk idealisme der vi sidestiller det gode arbeidet med miljøvern med evangeliets tjeneste eller ideen om at vår skapelsesomsorg på en eller annen måte vil innlede de nye himmelene og den nye jorden. Gjenopprettelsen av skaperverket er til syvende og sist Guds verk alene. Den nye himmelen og den nye jorden I Åpenbaringen 21 maler Johannes et bilde av den endelige fullbyrdelsen av den nye skapningen. Himmelen kommer til jorden, og Guds bolig i himmelen og hans folks bolig på jorden blir ett.

Min kommentar: Vi må skille mellom Guds hensikt med å forløse det enkelte mennesket gjennom Kristus, og det vi kan kalle 'verdensgjenfødelsen' gjennom Israel. Det er det siste som går på økologisk idealisme og såkalt 'skapelsesomsorg' (creation care). Det er her Israel som nasjon og jødefolket som en religiøs faktor spiller inn. Vi ser det også i praksis hvor Israel nå tar mye av ledelsen i klimakonferanser og reformjødene leder an i websider om klimaomsorg.

Som en sum vil vi kunne oppleve en total transformasjon av universet, både ved Israel og ved Kristus.

Det er ingen trussel om et nytt fall, for hver sorg og smerte vil bli fjernet (Åp 21:4). Alle farene og truslene fra den gamle skapningen vil bli utslettet, fordi ingen syndige ting er innrømmet denne nye skapningen (v. 8). Skapelsen vil igjen gjenspeile Guds herlighet og være full av skjønnhet som alle mennesker kan nyte (v. 22–26). Selve døden vil til slutt bli beseiret, og Guds oppstandne folk vil leve evig og nyte hans gode skaperverk. Men av alle herlighetene til den nye skapningen, er den største Guds nærvær blant sitt folk (v. 3, 22–23). Denne svært gode skapelsen er stedet som Gud alltid har tenkt å bo hos sitt folk. På slutten av historien om forløsning vil Guds oppstandne folk nyte hans nærvær igjen i full grad. Målet med Guds skapelse og nye skapelse har alltid vært det samme: å forherlige seg selv ved å gi et sted hvor hans folk kan nyte ham for alltid. Og i den nye skapelsen vil dette målet bli oppnådd for all evighet.

FRA BIBELKUNNSKAPSNETTET - ENGLISH SPOKEN:

HUSK AT GUD ALLTID ER PÅ DIN SIDE NÅR DU vil tjene ham

Du kan stole på at Gud leder deg

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. John.3,16 . Gå inn på alphakurs-web. Les også om GLOBAL OPPVARMING i Bibelen (English here) or hebrew!