gog krigen og russland

*(Fra Wikipedia) I løpet av den kalde krigen fikk tanken om Russland selv hadde tatt rollen som Gog økt popularitet (først fremmet av Wilhelm Gesenius på midten av 1800-tallet), blant annet for at den gammeltestamentlige Esekiel hadde beskrevet «Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal»,[48] på hebraisk var det rosh meshek, hvilket hørtes mistenkelig ut som Russland og Moskva.[8] B Denne fortolkningen ble tatt opp av flere kristne skribenter og predikanter, særlig i USA, blant annet med slike som Hal Lindseys The Late Great Planet Earth; Grant R. Jeffreys Armageddon: Appointment with Destiny; M. R. De Haans The Signs of the Times; Tim LaHayes Are We Living in the End Times?. Populariteten til denne teorien i løpet av den kalde krigen kan bli oppfattet at den ble åpent fremmet i 1971 av den daværende guvernøren av California, Ronald Reagan. I løpet av en offentlig middag adresserte Reagan til statens lovgivningsmakt: «Esekiel forteller oss at Gog, nasjonen som vil føre alle andre mørkets makter mot Israel, vil komme ut fra nord. Bibelforskere har i generasjoner sagt at Gog må være Russland. Hvilken annen mektig nasjon er det nord for Israel? Ingen. Men det ga ikke mening før den russiske revolusjonen da Russland var et kristent land. Nå gjør det det da Russland har blitt kommunistisk og ateistisk, nå som Russland har satt seg selv mot Gud. Nå passer det perfekt til beskrivelsen av Gog.»[49]

Da den kalde krigen ebbet ut, endret en del kristne tenkere som hadde akseptert den ovenstående fortolkningen, etter at Sovjetunionen hadde falt sammen, eksempelvis Pat Robertson som fremmet det i sin bok fra 1982, The Secret Kingdom («Det hemmelige kongedømme»), men som i 1992 foreslo at Gog var «Kasakhstan, Tadsjikistan, Usbekistan, og Aserbajdsjan».[50] Andre kristne tenker betraktet ikke at kommunismens sammenbrudd hadde noen relevans i å opprettholde deres fortolkning at Russland er Gog, eksempelvis Chuck Missler i hans bok Magog Invasion fra 1996.

Så sent som i 2003 fortalte USAs George W. Bush den franske president Jacques Chirac at Irak måtte bli invadert for å hindre Gog og Magog, Bibelens sataniske agenter for apokalypsen.[51]

Den bibelsk fortolkningen at Russland er Gog er noe en del russere selv tror om seg selv, ifølge historikeren Christopher Marsh som skrev at «Russere og ukrainere [er] to folk med en lang historie å se til Bibelen for holdepunkter til deres fortid og framtid. I det minste så langt tilbake som Nestorkrøniken, har rus'erne' lett i skriften for slike spor og funnet dem i fra Første Mosebok til Johannes' åpenbaring. De var etterkommerne til Noahs tredje sønn Jafet, noe som ga dem direkte slektslinje til syndflodperioden, og de var av stammen til Magog (eller Gog), i landet til Ros. Implikasjonene av slik identitet som uttrykt i Åpenbaringen, hvor Gog og Magog er begge kastet ut av himmelen, betydde tilsynelatende ikke mye for de som trakk disse slektslinjene. Forfedre ble funnet i Bibelen og det var nok.»[52]

apokalypsens ryttere

Apokalypsens fire ryttere er fire skikkelser i Johannes' åpenbaring, det siste skriftet i Bibelen og kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang.[1] Skapningene rir på hester av forskjellig farge og representerer endetidstegn, hendelser og ulykker som angivelig vil skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker.

Ifølge apostelen Johannes' profetiske framtidsvisjon om historiens avslutning, slippes fire ryttere fri når fire segl på Guds bokrull blir brutt: En verdenserobrer bevæpnet med pil og bue kommer ridende på en hvit hest, en menneskeslakter med sverd på en rød, en kjøpmann med skålvekt på en svart og Døden på en gulblek. Rytterne kan tolkes som personifikasjoner av grunnleggende krefter og kommende katastrofer som pest, krig, hungersnød og død. Skapningene er dessuten budbringere med varsel om dommedag.[2] Rytteren på den hvite hesten har også blitt forklart som symbol på den seirende kristne misjon.[3]

Det allegoriske motivet er kjent fra flere kunstverk.