ROMANIFOLKETS ORDBOK-TAVRINGENS RAKRIPA
Ludvig Karlsen

Numbers and calculations - Tall og regning	This dictionary is one of the most comprehensive ever given in the nordic countries. It covers Ludvig Karlsen's own notes but also those from Eilert Sundt and Ragnar Iversen's dictionaries. Since this language only has existed as a spoken language for centuries the dictionary does not cover the grammatical rules of the language.	The Dictionary -Romany-Norwegian-English is now published on internet - free for all to read (copyright). This dictionary is the original by Ludvig Karlsen that has been reworked by travellers and people from universities. Ordboken -Romani-Norsk-engelsk er nå lansert på internett - alle kan lese den (husk kopirettigheter). Ordboken er basert på den originale av Ludvig Karlsen etter at den har vært gjennomgått av flere reisende.	Read Knut Sørsdal's book about Ludvig Karlsen on internet - a fascinating story about one of Norway's most loved christian leader
Short sentences -  Setninger på Romani og norsk
Knut Sørsdal:Romanifolkets historie From the travellers history in Norway
Ludvig Karlsen:Forord til ordlisten
Om Ludvig Karlsen About Ludvig Karlsen
Ole Bjørn Saltnes:Det reiser seg et folk

Ninna rakrar vorsnus Romani. Miro pasjar vorsnus honkar jikk marnus. Ninna rakrar drabriske gana, vorsnus avar kei to timmlan bars 1500. Butt gana pasjar vorsnus honkar, manus teli fon Østen. Butt pasjar Midtøsten. Duri drom kammar vorsnus manus jadd. Butt baroli bars kammar jadd, ninna honkar vorsnus kei. Ninna honkar butt andri vorsnus manus, stedd oppri. Ninna honkar savot andri sass timlan. Tikno manus sikto vorsnus, avar auri sikkar siro. Vorsnus kammar kji ninna honka leiano vagos. Ninna dokkar vorsnus avri vorsnus Romani rakripa. Butt honkar avri vorsnus kjavoar, ternoe savo kji, rigrar rakra Romani. Savot vorsnus kerar Ninna, Randrar teli vorsnus rakripa, hilprar sass vorsnus manus to sjunna. Sass gana andri helko timmlan, kammar dokka avri, siros rakripa. Ninna kerar vorsnus solus.

Nå snakker vi Romani. Jeg tror vi er et folk. Nå sier beleste folk at vi kom hit til landet år 1500. Mange mennesker tror vi er et folk som kommer fra Østen. Flere tror Midtøsten. Lang vei har vårt folk gått. Mange hundre år har gått. Nå er vi her. Nå har mange innen vårt folk stått opp. .Nå er det slik i alle land. Små folkeslag lik oss kommer ut og viser seg. Vi har ikke noe å være flaue over. Nå gir vi ut vårt Romanispråk. Mange av våre barn og unge, klarer ikke å snakke Romani. Slik vi gjør nå, skriver ned vårt språk, hjelper vi alle i vårt folk til å forstå sitt språk. Alle folk i hele verden har gitt ut sitt språk. Nå gjør også vi det.

Now we speak Romani. I believe we are a people. Scholards say that we came to this country about the year 1500. Many people believe we are a people group that came from the East. Many believe from the Middle East. A long way our people have travelled. Hundreds of years has passed. Now we are here. Now many of our people have stood up. Now there are so in many countries. Small people groups like us come out and show themselves. We have nothing to be ashamed of. Now we give out our Romani-language. Many of our children and our young people can not speak Romani. When we do this, writing down our language, we help people to understand their language. People all over the world have published their language. Now we do it too!

Tall og regning - numbers and calculations

ONE	001		JIKK		EN
TWO	002		DY		TO
THREE	003		TRIN		TRE
FOUR	004		STAR		FIRE
FIVE	005		PARNS		FEM
SIX	006		SINKUS		SEKS
SEVEN	007		EFTA		SYV
EIGHT	008		ÅKTO		ÅTTE
NINE	009		ENJA		Nl
TEN	010		DYPARNS(DESCH,TIN)		Tl
ELEVEN	011		DESCH JIKK		11, ELLEVE
TWELVE	012		DESCH DY		12, TOLV
THIRTEEN	013		DESCH TRIN		13, TRETTEN
FOURTEEN	014		DESCH STAR		14, FJORTEN
FIFTEEN	015		DESCH PARNS		15, FEMTEN
SIXTEEN	016		DESCH SINKUS		16, SEKSTEN
SEVENTEEN	017		DESCH EFTA		17, SYTTEN
EIGHTEEN	018		DESCH ÅKTA		18, ATTEN
NINETEEN	019		DESCH ENJA		19, NITTEN
TWENTY	020		DY DESCH		20, TJUE
THIRTY	030		TRIN DESCH		30, TRETTI
FOURTY	040		STAR DESCH		40, FØRTI
FIFTY	050		PARNS DESCH		50, FEMTI
FIFTY	050		PARSLILL		FEMTI
SIXTY	060		SINKUS DESCH		60, SEKSTI
SEVENTY	070		EFTA DESCH		70, SYTTI
EIGHTY	080		ÅKTA DESCH		80, ÅTTI
NINETY	090		ENJA DESCH		90, NITTI
ONE HUNDRED	100		BAROLILL		ETTHUNDRE
ONE THOUSAND	1000		BASKRO LILL		1000, TUSEN
ONE HUNDRED THOUSAND	100000		BARO BASKRO LILL		100000,HUNDRETUSEN
TWO HUNDRED	200		DY BAROLILL		TOHUNDRE
TWO THOUSAND	2000		DY BASKRO LILL		2000, TO TUSEN
TWO HUNDRED THOUSAND	200000		DY BARO BASKRO LILL		200000, TO HUNDRE TUSEN
THREE HUNDRED	300		TRIN BAROLILL	300, TRE HUNDRE
FOUR HUNDRED	400	STAR BAROLILL		400, FIRE HUNDRE

REGNING - CALCULATION

8-5= 3, Åktan le fann parns honkar trin. Åtte ta ifra fem er tre. Eight take away five is three

100-40=60, Barolill le fann star desch honkar sinkus desch. Hundre ta i fra førti er seksti. Hundred take away forty is sixty

2 X 2 = 4 Dy volta dy = star . To ganger to er fire.  Two multiplied with two is four.

5 X 2 =10 Parns volta dy = dyparns *) . Fem ganger to er ti. Five multiplied two is ten.

Mynter - Coins

Dingse = krone,crown  jach=øre,"penny"

jikk jach=et øre,parns

jach=fem øre , "fiver"

LENGDEMÅL - LENGTH

JIK (JIKK) ALE - CA. 0,5 M

JIK PIRO  - CA. 0,33 M

JIK MILLJAN - 10000 METER,1 MIL

JIK MIJAN  - 100 CM., 1 METER

VEKT HULMÅL - WEIGHT

STAUR:  KILO
JIK STAUR: 1 KILO
JIK AUR PARS: 1,5 KILO
JIK KORI CA. 8,7 L.,»SPANN» 
JIK KIPPAN CA 12 L., «BØTTE»
 JIK BAT CA. 36 L., «FAT»
JIK KOROS - CA. 360 L.,»TØNNE»
SINKUS STAUR  - 6 KILO
DESCH STAUR 10 KILO
BAROLIL STAUR 100 KILO
BARO BAROLIL STAUR  1000 KILO

*)Dyparns, som er det samme som to ganger fem, ble ofte brukt for ti. Men dette gjorde tellemåten vanskelig. På grunn av dette var det mange som ikke lærte å regne. Desch=10 er grunnleggende for vårt titallsystem, og var i bruk i gamle dager. Idag er desch i bruk igjen.

*)Dyparns, that is the same as (two times five), was often used as TEN. But this use made counting difficult. Because of this not so many learned to calculate. Desch=10 is basic in our number system, and was used in older times. Today desch is in use again.

FORORD TIL LUDVIG KARLSENS ORDLISTE

Kilder til denne ordliste har vært skriftlige opptegnelser og kommentarer fra de reisende i Norge. Vi har også hatt kontakt med Universitetet i Oslo, og har kunnet sammenligne våre egne kilder med de bøker som Universitetet har gitt ut. Disse er Eilerts Sundts liste over fantespråket i Norge og Ragnar Iversens ordliste over Romani-språket i Norge. En stor del av ordene i Iversens liste finner man igjen i vår liste. Siden Iversen overførte 585 ord fra Sundts til sin egen, finner man også mange av disse igjen hos oss. Iversen samlet ca. 1250 ord. I tillegg har vi noen få ord fra Sundt som Iversen ikke tok med og noen ord som er kommet til siden. Selv om vår liste har med flere ord enn de andre listene, har vi ikke tatt ord direkte fra deres lister. Vi har bare sammenlignet våre ord med deres. Iversens liste ligger bedre opp til Romanispråket slik det snakkes i Norge enn Sundts liste. I noen tilfelle har vi rettet oss etter Iversen når vi har vært usikker på hvordan et ord skal skrives. I de tilfeller det har vært tvil om stavemåten, og vi har kunnet velge, har vi fulgt Iversen ganske nøyaktig, f. eks i bruk av dobbelt konsonant, bruk av «A» istedetfor «O», og ved lyden «tj» som hos Iversen skrives «kj». Dette gjør vi for å følge noen av de enkleste rettskrivningsregler i norsk grammatikk. Siden det ikke finnes noen vedtatte regler for hvordan Romani skal skrives i Norge, har vi valgt å gjøre dette med forsiktighet. Vi har derfor ikke vært helt konsekvente i grammatikken. Vårt språk har inntil nylig kun eksistert som et muntlig språk og har vært uten rettskrivningsregler. De ordene vi har fått fra venner og fra muntlige kilder har vært skrevet på ulike måter, ofte med de gamle former vi finner hos Sundt og som er foreldede idag. Men fordi variasjon i uttale og tonefall betyr mye for hvordan vårt språk skal forståes, har vi gjort så lite med grammatikken som mulig. Vi har arbeidet med ordene etter beste evne, og håper de som brukcr vår liste kan vise overbærenhet dersom de finner feil i den, eller dersom de mener det mangler viktige ord. Vi vil gjerne ha hjelp og rettledning slik at vår ordliste kan bli best mulig. Vi er også takknemlige for det arbeid Sundt og Iversen har lagt ned i tidligere år. Deres ordlister er gjengitt i sin helhet i Romanifolkets ordbok - utgitt på ES-Grafiske 1993.

Vi har delt ordene inn i typer. Forkortelsene for typer ord betyr som følger: V=Verb Num =Numerisk S=Substantiv Pro =Pronomen Adj=Adjektiv Eg =Egennavn Adv=Adverb Ko =Konjunksjon Pre=Preposisjon

TNINGER PÅ

DET REISER SEG ET FOLK!

Av: Ole Bjørn Saltnes

«Rettferd løfter et folk, men synd er en skam for folkene.» (Ordspr. 14,34)

Noe av det mest interessante som skjer av kristen vekkelse i vår tid, er den verdensvide bevegelsen blant «reisende» folkeslag. Tilsynelatende uavhengig av hverandre har spanske «gitanos», engelske «gipsies» og norske «tatere» begynt å søke Gud på en mate som er overraskende. Vekkelsen blant sigøynere og andre reisende er trolig den største evangeliske bevegelse i Europa i dette århundre, med et stort antall omvendte.

Vekkelsen blant de norske omstreiferne har nok vært den sterkeste vekstfaktor innen den ellers så etablerte og stagnerte pinsebevegelsen på 80tallet. Det stadig voksende arbeidet blant rusmisbrukere og utslåtte, Evangeliesentrene, fikk sitt utgangspunkt i miljøet av nyfrelste omstreifere med Ludvig Karlsen i spissen. De mange nyfrelste av reisende folk skulle gi en sårt etterlengtet nyrekruttering av reiseevangelister i pinsebevegelsen. Disse evangelistene har noe felles: en sterk nød for mennesker som har havnet på livets skyggeside, en egen evne til å preke evangeliet slik at folk flest kan forstå det, og rike gaver innen sang og musikk. Sist, men ikke minst, har vekkelsen ført til at en tidligere kriminelt belastet, diskriminert og desillusjonert minoritetsgruppe har fått tilbake sin verdighet og kulturelle stolthet!

Det har vel alltid hvilt et mystikkens skjær over de reisende folkegruppene. Deres fremmedartede kultur, hemmelige språk og mørke hudfarge har gitt grobunn for mange merkelige spekulasjoner og fordommer hos folk flest. Det har blitt skrevet mye merkelig om dem i blader og bøker. Som ung gutt slukte jeg slike beskrivelser og drømte om vakre sigøynerkvinner som danset rundt bålet mens mennene spilte gitar og sloss med blinkende kniver og gnistrende øyne! Jeg fikk heldigvis en mer realistisk oppfatning etter at jeg møtte nyomvendte omstreifere i Maran Ata vekkelsen på 60tallet. Ikke så få av de reisende ble frelst på denne tiden.

Det skulle gå mange år før jeg igjen fikk stifte bekjentskap med reisende folk. Som nyutdannet lærer fikk jeg tilbud om å gi norskundervisning til sigøynerfamilier i deres campingvogner og brakker i Gaustadbekkdalen i Oslo. Jeg glemmer nok aldri mitt første møte med disse elevene. Full av fordommer og skepsis banket jeg påa den første brakka. Jeg ble sluppet inn, og der satt sigøynerhøvdingen Frans Josef. Han mønstret meg kritisk med blikket og spurte kort: «Er du kristen?» Jeg var glad jeg kunne svare bekreftende på spørsmålet, og den første undervisningstimen ble et vekkelsesmøte med sang, vitnesbyrd og forbønn. Det ble etablert et varig vennskapsforhold. 14 år fikk jeg være innlemmet i fellesskapet blant de norske sigøynerene, og lærte å sette pris på deres vennlighet, Gudhengivenhet og gode mat!

For bedre å kunne lære sigøynerne norsk ble det nødvendig å gå veien om deres morsmål romanes. Jeg fattet også interesse for deres kultur og historie. Det var imponerende å se hvilke rike tradisjoner denne diskriminerte og forhatte folkegruppen hadde i form av sang og musikk, dans, eventyr og sagn, matkunst og håndverk. Følgende fortelling, som nærmest er å betrakte som en slags skapelsesberetning, har jeg hørt Frans Josef fortelle:

«En dag bestemte Gud at han ville skape et menneske. Han tok litt leire, laget en figur, satte den inn i en varm ovn. Så gikk han en tur og glemte arbeidet sitt. Da han kom tilbake, var figuren brent og helt svart. Han ble negrenes stamfar. Gud prøvde igjen, men denne gangen var han så redd for at mannen skulle bli brent at han åpnet ovnen for tidlig: mannen var ennå helt lys. Han ble de hvites stamfar. Gud gjorde et tredje forsøk, og denne gang lyktes det. Mannen ble passe brent, han fikk en fin, nøttebrun farge. Han ble sigøynernes stamfar.»

Språket var en sak for seg. Det var hemmelig, ingen gajo skulle ha kjennskap til det. Derfor fantes det heller ikke noe felles alfabet eller skriftspråk. Det var fantastisk å konstatere at deres rike språk var bevart kun gjennom muntlig overlevering. Både setningsbygning, grammatikk og ordforråd kunne lett tilbakeføres til det gammelindiske klassiske språket sanskrit! De mange lånord fra bl. a. persisk og gresk forteller om et folk på vandring fra India til Europa.

Gjennom studiet av sigøynernes morsmål fikk jeg også stifte bekjentskap med romani de norske reisendes språk. Selve navnet betyr egentlig «på sigøynernes måte»( av rom: sigøyner), og antyder slektskapet til sigøynerne som folkegruppe. Det var interessant å se likheten mellom disse to språkene til tross for at det nok ikke har vært særlig kontakt mellom dem i nyere tid. De norske omstreiferne, eller «taterne»som omverdenen har kalt dem (forvekslet med tartarer en tyrkisk talende folkegruppe) kan spores tilbake til 1500tallet. På den tiden ble de første lover laget som skulle begrense deres virksomhet langs landeveien. Den nåværende sigøynergruppen har sine røtter blant de europeiske «kalderash» og «lovari»stammene, og har vært kjent i Norge siden århundreskiftet.

Mens sigøynerne har isolert seg fra de øvrige reisende grupper, har de norske reisende gjennom giftermål blandet seg med andre. Dette har ført til en utvanning av romanispråket, som i dag er nesten utdødd i Norge. Det er derfor prisverdig at Ludvig Karlsen gjennom denne boken vil gjøre språket kjent for nye slektsledd.

Ved å studere presten Eilert Sundts ordliste over de reisendes språk fra 1853, kan vi finne mange ord med indisk opprinnelse. Det er ganske forunderlig at indiske og pakistanske innvandrere i Norge i dag har mulighet til å kommunisere med sigøynere og norske reisende. Nedenstående eksempler viser dette:

De typiske sigøynere er lett a få øye på over hele Europa. De taler samme språk, kler seg ganske likt, har klare indiske trekk og mørk hudfarge. De lever alle isolert i forhold både til andre reisende grupper og til storsamfunnet. Men det er ganske påfallende at ved siden av dem finner vi i de fleste europeiske land andre reisende grupper med lignende språk, klesdrakter, skikker og levevei. Disse er i større grad enn sigøynerne blitt assimilert i storsamfunnet. Selv om deres morsmål er blitt oppblandet med de nasjonale språk, finnes en rest av ord, grunnbegreper som bl.a. tallord og navn pa legemsdeler, som er felles med sigøynernes språk og som tyder på en felles opprinnelse. Blant norske reisende kan vi finne skikker, sang og musikk, kunst og håndverk med klar forbindelse til sigøynerkulturen. Det samme kan vi observere blant engelske «gipsies», franske «manusch» og «sintis», spanske «gitanos»og finske «zigenare».Når de gifte kvinnene blant de norske reisende bar sine «diklo» (hodeplagg), velger jeg å tro at det var en del av en eldgammel tradisjon som er blitt overlevert fra slekt til slekt helt tilbake til den gang sigøynerne oppholdt seg i India.

På tross av den sammensmeltingen som har funnet sted med andre folkeslag gjennom århundreder, er fortsatt det sigøynske element synlig blant de norske reisende. Derfor er det bare naturlig at de regnes med i det store internasjonale fellesskap av sigøynere og reisende.

Sigøynervekkelsen i vår tid har ført disse ulike gruppene sammen på sterkere måte enn tidligere da det ofte var fiendskap og rivalisering som preget forholdet.Stevnet på Hedmarktoppen sommeren 1993 er et vitnesbyrd om dette. Hvem skulle forresten trodd at omstreifergutten Frantz fra Elverum skulle få en ledende posisjon i sigøynervekkelsen i Europa?

De reisende i Norge har vært utsatt for en kamp med to fronter. På den ene siden en kamp mot trykket fra storsamfunnet om å slutte å reise langs landeveien og oppgi sin egenart, på den andre siden en kamp innenfra for å forsvare egen identitet og stolthet. Resultatet har for mange blitt alkoholisme, kriminalitet og oppløste familier. Andre har blitt «pyntelige» nordmenn som har prøvd å skjule sin egentlige identitet. I begge tilfeller er store verdier i ferd med å gå tapt: tradisjoner, språk, kunst og ikke minst stoltheten over å være en del av et stort fellesskap med røtter langt tilbake i tiden.

Vekkelsen blant norske reisende og sigøynervekkelsen i Europa sy nes å virke fram en voksende følelse av å være et eget folk. Interessen for historie, tradisjoner og språk tiltar.

Storsamfunnet forstår at dette er et folk å regne med. Deres ferdigheter som selgere (talere), sangere og musikere kommer til sin rett på en annen måte enn tidligere. Jeg tror at Gud har utvalgt dette folket i denne tid som et redskap til å bringe vekkelse til hele Europa.

«Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe « 1. Kor 1 2728

Slike vogner med hest kunne man se langs veiene i hele Europa for noen år siden. På denne måten holdt de reisende kontakt med hverandre.

Visitor number:

FastCounter

// -->