Intelligent Design eller evolusjon?
- Detaljer
- Kategori: Biologi
- Treff: 336
Intelligent Design eller evolusjon?
Cand Real Knut Sørsdal - universitetet i Oslo
Debatten om tro og vitenskap går for fullt i disse dager. Tankene går om det man finner gjennom eksperiment og forskning på naturen strider i mot den kristne skapertanken. For noen er utgangspunktet gitt: Tro på en Gud er i konflikt med naturvitenskapens fremgang og hindrer den frie forskning. Derfor skal man avvise enhver form for innblanding fra kristent hold i de realfaglige institusjoner. Tro må holdes utenfor vitenskap og er noe man skal henvise til livssynsorganisasjonene og til de teologiske fakulteter. Men er det egentlig så enkelt?
Historien viser at man ikke uten videre kan skille mellom tro og vitenskap. Den kristne kirke har som regel hatt et ord med i laget når naturvitenskapen har kommet med nye teorier. Noen ganger har den vært korrigerende, men flere ganger har den også vært banebrytende. Det mest aktuelle eksempel på det siste er "Big Bang" forskningen som ble satt i gang på begynnelsen av 1900 tallet av pavekirken. Vatikanets forskere fikk støtte av paven da de ønsket å komme til klarhet om universet hadde en begynnelse slik det står i 1. Mosebok kap.1.1. "I begynnelsen skapte Gud himmel og jord.." På den tiden rådet Einstein med sitt syn på et stabilt univers som alltid hadde eksistert. De gamle lovene om energiens konstans var så konserverende i de vitenskapelige miljøer at tanken på et ekspanderende univers - et univers i endring - som både hadde en begynnelse og en slutt, var utenkelig.
Den franske forskeren Lamaitre hadde så store problemer med å overbevise vitenskapen om at universet hadde en begynnelse, at han neppe ville klart det uten en sterk støtte fra den kristne kirke. Så var det under en av Lamaitres forelesninger i USA om kosmologi at Einstein reiste seg og "krøp til korset" (for å bruke et utrykk fra den kristne kirke) og innrømmet at Lamaitre måtte ha rett. Det var først flere tiår senere man fant bakgrunnstrålingen som ga et fysisk bevis på "Big Bang". Da var plutselig hele den vitenskapelige elite på banen - også de som avviste Guds eksisten og Bibelens troverdighet - og hevdet at de alltid hadde vært enige med den katolske kirkes syn.
Dette viser noe av det hat/kjærlighetsforhold som har vært mellom kristen tro og naturalistisk forskning som ikke ønsker innblanding av kristen tro i vitenskapen. De er avhengige av hverandre. Den ene siden korsfester den andre inntill eksperimenter beviser at avvikerne har rett, og da er alle enige med dem. Dette er forsåvidt et syn man også kjenner igjen i "kjetterforfølgelsene" i den kristne kirke. En av drivkreftene når det gjelder å presse gjennom den såkalte Intelligent-Design bevegelsen (ID-bevegelsen) va ensidigheten i et naturalistisk vitenskapssyn. ID bevegelsen er ikke inspirert av Bibelens skapelsesberetning i samme grad som Kreasjonismen, men er en bevegelse som har oppstått som en reaksjon på evolusjonistenes sementering av biologien og den nesegruse dyrkelsen av Darwin man finner der.
Jeg kan ikke i denne artikkelen gå inn på alle de merkeverdigheter og pussige hendelser som har skjedd i skjæringspunktet mellom det som i virkeligheteten observeres og det som man gir uttrykk for, men kan ikke dy meg for å nevne noe som skjedde 26 Oktober 1984. Dr. Leonard L Bailey, en fremragende kirurg ved Loma Linda sykehuset i California forsøkte å transplantere et apehjerte inn i en to uker gammel pike kalt Baby Fae. Hun var døende av hjertesvikt, og operasjonen var et siste forsøk på å berge hennes liv. At hun døde 21 dager etterpå underkjenner ikke det faktum at en tilsynelatende sammenheng mellom mennesket og apen ble forsøkt bekreftet gjennom et vitenskapelig forsøk. Da journalistene etterpå spurte hvorfor Bailey hadde valgt et bavianhjerte som evolusjonsmessig sto nokså langt fra mennesket ga han et svar som sjokkerte hele den vitenskapelige verden: "Jeg finner det vanskelig å gi et svar. Dere forstår - jeg tror ikke på evolusjonsteorien." Det hører med til historien at Loma Linda sykehuset drives av et relativt stort kirkesamfunn i USA som kalles "syvendedags- adventister" og er blitt mest kjent for at de er vegetarianere, ikke arbeider på lørdager og holder fast på at verden ble til på seks dager for 6000 år siden i henhold til 1. kapittel i 1. Mosebok.
Denne hendelsen viser noe vesentlig i situasjonen. Naturvitenskapsfolk på begge sider kan tolke det de observerer på sine egen måte, uten at det får så stor betydning i praksis. Derfor har mange kristne vitenskapsmenn valgt å ikke uttale seg om dise ting mer enn absolutt nødvendig.
Et unntak i så måte er en retning blant de bibeltro - den såkalte Kreasjonismen, der man har forsøkt å bygge bro mellom vitenskapelig erkjennelse og bibelforståele.
Kreasjonismens motstand mot "Big Bang" teorien og evolusjon ble sett på som en kuriositet av amerikanske naturvitenskapsfolk og møtt med et skuldertrekk inntil 1987 da Høyesterett måtte ta stilling til om det skulle innføres en lov for "equal time" (lik tid) for evolusjon og kreasjonisme i de amerikanske skoler. I praksis ville det bety at dersom evolusjonsteorien ble undervist skulle Kreasjonisme også undervises i det samme antall timer. Da ble det alvor og Darwinistene var raskt på bena for å fordømme Kreasjonismen som et utskudd innenfor vitenskapelig forskning. Vitenskapsmenn som knyttet seg til Kreasjonistiske institutter ble forbigått ved ansettelser, kunne miste stipender og bli henvist til lite troverdighet. På den annen side kunne man ikke avvise Kreasjonismen fullstendig. Den tyske meteorologen Alfred Lothar Wegeners som med sin platetektonikk døde latterliggjort og æresløs i 1930 ble tatt på alvor av Kreasjonismen. Her så de en mulighet til å bevise syndefloden i 1. Mosebok 7. kapittel. Ny forskning i geofysikk hadde gitt Wegener oppreisning og kreasjonismen bidro til å popularisere teorien om kontinentaldriften og gjøre den kjent, mer enn 30 år etter Wegeners død
ID-bevegelsen har møtt større forståelse og fått større utbredelse blant vitenskapsmenn enn kreasjonismen. Det har sammenheng med at dens tanker ligger nær Darwinismen i praktisk anvendelse. Det er faktisk ikke mulig å skille mellom de tanker vitenskapsmenn innen ID-bevegelsen har og de darwinistene har når det kommer til praktisk anvendelse i forskning og undervisning i svært mange tilfeller. Man kan ha sammenfallende synspunkter i forklaringen av hva naturen er laget av og hvordan den virker. Uenigheten opstår når man skal forklare de ting som er basert på tro og ikke det man observerer.
Mange vil da spørre: Hva skal man da med Darwinismen som ikke er en beskrivelse av hvordan naturlovene fungerer, men en tro som kommer inn i tillegg i biologien, og er blitt en forklaringsmodell for at tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg gjelder til enver tid og alle steder i universet.
At denne tro ikke tåler å røres ved ble demonstrert i fjor da en forsker i biologi som også tilhører miljøet bak det kreasjonistiske The Discovery Institute i Seattle, Washington, nemlig Stephen C. Meyers skrev en artikkel i det anerkjente tidsskiftet "Proceedings of the Biological Society of Washington" Det dreier seg om den kambriske eksplosjon, betegnelsen på et geologisk sett nokså kort tidsrom i begynnelsen av kambrium, tiden da avansert flercellet liv gjorde sitt store gjennombrudd. Hvordan kunne livet plutselig oppstå i denne perioden? Meyers slo fast i sin artikkel at evolusjonære mekanismer ikke kan godtgjøre for livets utvikling og mangfold i Kambrium. Evolusjon kan rett og slett ikke frembringe så mye "informasjon", det er det bare en "intelligent og rasjonell designer" som kan, skrev han. Hans tanker var mye basert på William Dembskis "complexity specification criterion" – av kreasjonister sett på som en ny naturlov. Dette siste er egentlig en statistisk modell for å bevise eksistensen av intelligens i universet. En lignende modell brukes også i arbeidet for å påvise intelligent liv under SETI-programmet (serach for extraterrestrial intelligency). ID-bevegelsen mener at samme matematikk som ligger til grunn for denne forskningen kan brukes til å påvise intelligens og spor etter design i naturvitenskapene.
Etter at artikkelen var blitt publisert reiste hele det etablerte "Darwinistiske etablissement" seg i hellig vrede og krevde at tidskriftet skulle gå ut og beklage at artkkelen var blitt skrevet. Denne reaksjonen slår fast at det fortsatt er uenighet om evolusjonsteorien, og at det ikke er så lett å røre ved etablerte sannheter i vitenskap.
*********************
Tileggstoff:
Og da er vi inne på en ny merkverdighet innenfor den kristne kirkes forhold til naturvitenskap. Det var nettopp fra kristent hold at den første innvending mot Big Bang forskningen kom. Dersom universet hadde en begynnelse måtte det også ha en alder. Universets alder var blitt bestemt til å være et sted mellom 10 og 20 milliarder og gammelt, og forskere ved National instituste of Research" mente at Bibelen slo fast at det var mye yngre. I tillegg mente man at tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg ikke kunne frembringe nye arter i biologien. Kreasjonismen tok sine tanker fra adventistene at jorden ble skapt for 6000 år siden med ferdige arter ved et guddommelig inngrep, og fossilavleiringene var rester etter syndefloden. De mente metoden for å datere jordens alder, halveringstiden av uranisotopet ikke kunne ha vært gjeldende til alle tider og at metoden er ubrukelig for å bestemme alderen på avleiringene. De mente også at vi har ingen bevis for at lyset har beveget seg med samme hastighet under universets tilblivelse, og at det ikke er mulig å fastsette noen alder på "Big Bang".
I kosmologien har ID-bevegelsen samme syn som "Big Bang" forskerne. De fastsetter universets alder til 13,6 milliarder år og vil holde fast på det så lenge vi ikke har vitenskapelige bevis på at alderen er feil. Men når det gjelder biologi kommer igjen en kuriositet inn i bildet. Darwinistene har alltid men at deres teori bare er et forsøk på å beskrive hva naturen består av og hvordan den virker. En grunnleggende tanke har vært at Darwinismen ikke sier noe om hvordan naturen er blitt til. Dette siste skal man holde utenfor forskningen da det ikke har betydning for å komme frem til vitenskapelige resultater. Problemet er da at biologiens to lover, den ene om mutasjonenes tilfeldighet og den andre om naturlig utvalg, er nok til å beskrive naturen og forklare hvordan den virker, noe ID-bevegelsen er helt enig i.
Dermed er det ikke noe forskjell i hvordan en forsker som tror på ID og en som tror på Darwin forholder seg til sitt fagområde når det gjelder anvendelser. Og derfor ligger alt til rette for at de kan samarbeide. Men i tolkningen av det de observerer kan det bli forskjell. Og det er noe enhver vitenskapsmann er forberedt på.