Lise og Ludvig Karlsen har satt i gang flere skoler i vårt land. Derfor er det naturlig at de også har fått kontakt med universitetsmiljøet i Oslo. Flere ganger har de vært på Menighetsfakultetet. Onsdag 8 november var de igjen invitert til den største utdanning institusjonen for prester som finnes i Norge. - Jeg kan ikke love dere fast ansatt jobb som lærere her, sa Martin Synnes under møtet, men ønsket at de kom jevnlig til institusjonen. Deres besøk gjør noe med oss, fortalte han til studentene som hadde møtt frem i stort antall i kantinen der møtet ble holdt.
Lise begynte møtet med å fortelle om hvordan Evangeliesenteret hadde kommet i gang. - Vi fikk ikke anledning til å studere. Vi havnet i fyll og elendighet og ble etterhvert rusmisbrukere. Men så var det i et møte at en vitnet om hvordan Gud hadde fridd ham ut fra et slikt liv. I det møtet ble vi frelst og løst fra det vi var blitt bundet av. - Vi begynte etterhvert som forstanderpar i en menighet på Hamar og var der i tre år. Det kom en vekkelse blant de reisende på Hedmark og mer enn 500 av Ludvigs slekt ble frelst i den tiden. Men hele tiden talte Gud: “Har dere glemt vennene deres fra det gamle livet?” En dag kjøpte vi et gammelt garveri på Roa , og det ble det første Evangeliesenteret.
Nå er det 35 Evangeliesentere i Norge. Vi har en bibelskole, folkehøyskole, yrkesskole, 300 medarbeidere og en omsetning på over 100 milloner kroner. Det er ikke bare de gamle vennene våre som er blitt løst fra rusmisbruk, men mange tusen andre. Dette er noe bare Gud kan gjøre, fortalte Lise som ble overøst med klappsalver av et engasjert publikum.
Før Ludvig holdt sin preken, slapp Camilla og Jan Erik Nilsen til med enkle vitnesbyrd. Camilla er datter av en prest og har aldri vært rusmisbruker, men arbeider nå på inntaksenteret i Nordregate i Oslo. Her har jeg lært at de jentene som kommer inn fulle av stoff og alkohol er som diamanter og perler, og Jesus kan gjøre dem til det, sa hun. Hun er gift med Jan Erik. - Jeg opplevde Jesus i 1999, fortalte han. Og før det hadde jeg vært stoffmisbruker. Det verden hadde forsøkt å få til hele mitt liv, gjorde Jesus på fem minutter!
- Idag skal vi ikke gjøre som presten, ropte Ludvig - til stor munterhet for forsamlingen. I teksten han hadde valgt -om “den barmhjertige samaritan” - gikk både presten og levitten forbi mannen som var falt blant røvere. Det hjelper ikke med utdannelse! Det som teller er at vi bryr oss om den utslåtte,og dem er det nok av i vårt land. - Jeg er den evangelisten i Norge som deltar i flest begravelser. Vi leser at 100 mennesker dør i Palestina, men det dør 100 mennesker av overdose på gatene i Oslo. Vi trenger ikke utdannelse for å være et medmenneske, men vi må være villig til å gå der nøden er. Det norske samfunnet er så veldig på mange måter, men vi har i dag en slagside med rusmisbruk som aldri tidligere. Gjem deg ikke på bedehuset, men vær ute blant folket, oppfordret han. Det er nok at Gud får tak i deg! “Ennå er det håp” avsluttet Ludvig, mens han så utover forsamlingen av kommende prester og menighets arbeidere.
- Nå skal dere prioritere Menighetsfakultet! sa en begeistret Martin Synnes til slutt.- Dere skal komme hit hvert år. Vi som er her - dersom ikke evangeliet blir en erfaring - blir sittende fast i en utydelighet midt i all vår utdannelse. Evangeliet gjør noe praktisk med mennesker, de blir vakrere. Jeg tror dere har fått mange forbedere under dette møtet! At noe måtte ha skjedd i hjertene til studenteneble klart da det ble gjort et offer til Evangeliesenteret. Det er ikke hver dag det er mulig å samle inn kr. 11.000,- blant en gruppe teologistudenter. Og da Ludvig innbød de i salen som ønsket forbønn å komme frem ble det etterhvert helt fullt fremme ved talerstolen.